lukt

Fine Tenkerbell, opprinnelig fra andre siden av fjorden, har sendt meg enn opp-og utfordring.
Det handler om lukt. Utfordringen er litt mer spesifikk enn det, men jeg tror nok Tenkerbell var klar over faren for egendefinering av oppdraget da hun sendte det.
Så jeg gjør som vanlig som jeg vil, og skriver om lukter som betyr noe for meg

Først er det vår. Mange sier at det ikke er vår her nord, men det er det. Problemet er bare at når noe varer i tre måneder uten noen klar avgrensing er det ikke alltid man får det med seg. Akkurat nå er det absolutt mest vår. Men rett før det lukter det helt spesielt, i det trærne feller ut museørene sine. Denne lukten varer bare et par dager, men jeg kan klemme nesen inn i vindussprekken og bare snuse og snuse og snuse.
I år går jeg glipp av denne lukten for jeg er så forkjølet.

Så er det bregner. Såne små, lysegrønne som vokser der det vokser skogsstjerner og gjerne i nærheten av der det er myr også. De lukter litt som vårlukten, men hele sommeren. Helt fra jeg var liten har bregnelukten vært i en klasse for seg. Jeg synes ordet bregne passer så bra til friskheten i lukten dessuten og var veldig fornøyd da jeg fikk vite at en bregne het bregne.
Da jeg var liten, og vi la ut hele familien i samlet flokk opp til bærmyrene over hytta, gikk vi langs en sti- jeg gikk kanskje ikke, jeg satt muligens på skuldrene til pappa. Etterhvert gikk jeg sikkert selv. Før vi kom fram til myra, rett før tror jeg, på høyre side av stien, åpnet det seg et lite rom. Jeg var superfascinert av det rommet, utilgjengeligheten i det, vi gikk jo bare rett forbi, men det var der, akkurat i min størrelse, nesten helt firkantig, unaturlig firkantig, romformet, og fylt med bregner. Man kunne lukte rommet idet vi gikk forbi.

Og fjæra.
Når det lukter sjø, lukter det virkelighet, særlig om jeg er et sted som ikke er hjemme. Hjemme lukter det bare sjø.

Metallverksted.
Treverksted også for den del, tre lukter jo godt, men metallverksted lukter helt spesielt av arbeid og mulighet og olje og metall og av pappa sin jobb da jeg var liten.

Bestefar sitt kjøkken. Jeg husker nesten ikke den lukten lengre. Så vidt, så vidt, når jeg tenker på den, kan jeg skjenne et streif av.....nei.
(brød? te? bestefar?)

Myr lukter fantastisk. Ikke daumyr, men bærmyr, eller myr med tilsig iallefall. Det finnes en manneparfyme som lukter sånn, jeg blir helt overrumplet hver gang noen som bruker den går forbi. Bærmyr!

Fok som kommer inn fra kulda. De lukter helt utrolig friskt. Hvis jeg hadde kunnet lage en parfyme skulle den luktet sånn.

Sne. Ikke sne på bakken, men sånn som det lukter i været og da vet du at i morgen kommer det til å sne.

Støttebandasjeteip. Herregud så sært den lukter. Heldigvis er fingrene såpass på plass at det ikke er noe støttebandasjeutsikter her, for ellers får jeg ikke gjort noe annet enn å lukte på den. Den sommeren vi spilte kanonball med medisinball hadde jeg fingrene opp til nesen konstant.