åkei, hadetbra!

Gnrgh.
Jeg har jo ikke hatt svensk bankkonto i syv måneder, så jeg må nøye meg med kontantkort til telefonen. Det er jeg ikke vant til, så plutselig er det tomt.
Og så er det denne jurovåjs. Som jeg ikke har bedt om, men når man har en telefonsvarer, uansett hvor lite man har ønsket seg den, så legger folk igjen beskjed. Og jeg kan jo ikke ringe den, for jeg har jo ikke penger på kortet.

Jeg fikk til slutt fyllt på kortet, (jeg valgte den vanskelige måten: betale over internett, jeSUS) og ringt denne jurovois, som har sendt meg melding om at jeg har to beskjeder på svareren.
Hei, sier jurovoisstemmen, du har to nye meldinger. Det er ikke lengre lov å ha kode noll-noll-noll-noll, (hvilket jeg ikke visste at jeg hadde) så nå må du bytte.
Jeg bytter.
Åkei, takk for ert samtal, hejdå! sier jurovåis, og legger på.
Hæ? Hva med beskjedene mine?
Jeg ringer på nytt.
Hei, sier jurovoisstemmen, du har to nye meldinger. Det er ikke lengre lov å ha kode noll-noll-noll-noll, (hvilket jeg ikke visste at jeg hadde siden jeg nettopp hadde byttet) så nå må du bytte.
Hvilket jeg gjør. Åkei, hejda! sier stemmen.
HÆ??? Er meldingen at jeg må bytte kode? Eller? Det er vel ingen beskjed! Dette er som å snakke på telefonen med søsteren min da hun var fem! Åkei, hadet!

Etter en åttoførti forsøk får jeg meldingen min om noen som vil ha sekkepipelåt på platen sin.
OG jeg har penger på kortet igjen nå, så jeg kan ringe opp. Det skal jeg nå.

Kan man legge inn personlig beskjed? Da blir det sånn:
Hei, de e ho Silje. Ta nu bare å drit i å lægg ijænn å beskjed.