Var på formiddagskafe med min venninne Karrimorr i dag, og fortalte om den festen jeg var på der det bare var ettåringer. Karrimorr kom fram til at hun heller ikke hadde vært på fest siden Solvor, sommerhøst&vinter flytta fra byen. Vi diskuterte teorien om at det alltid har eksistert et parallelt festmiljø her, men spora av i bekymringer over at vårt forrige festmiljø muligens hadde regruppert seg, og at vi nå var de to eneste som ikke ble invitert.
(sant det er ikke sånn?)
Deretter gikk samtalen over på den tanken jeg tror alle har hatt som barn:
Hva om jeg er mongoloid og ingen har fortalt meg det?
7 kommentarer:
Eh, har alle hatt den tanken som barn.....? Javel.
Det er tydeligvis NOEN som har hatt den, men den er kanskje mer vanlig nordpå.
Jeg har hatt den! Og har den til tider fortsatt mens jeg lurer på om jobben bare har meg her på tiltak...
Ja, jeg reiste samme vei tilbake; noe spesielt du tenkte på?
tenkerbell, jeg tenkte qat siden jeg er i kirkenes kunne jeg påspandert dere en kopp kaffe hver om flyet ble forsinket.
Og den tanken har vel alle hatt! "Tenk om jeg er mongoloid eller hjerneskadet, og alle vet det, men alle later som ingenting for å skåne meg, og hele universet er bygget opp rundt meg for at ikke jeg skal skjønne at jeg er hjerneskada...."
Når du sier det sånn så blir det en utrolig selvsentrert tanke... Og det taler vel for at vi er noe som ligner på normal, og følgelig ikke på tiltak.
Kaffe hadde vært finfint, men for en gang skyld oppførte reiseremedier i Finnmark seg eksemplarisk og vi reiste avgårde uten en eneste forsinkelse! Slå den du! Det kan til og med hende at jeg får Gartneren med meg dit på vinterstid, siden alt gikk så bra :)
Øh, jeg hevder fortsatt at den tanken er noe langt fra alle har hatt...
ok, det empiriske grunnlaget her inne er litt lite, men jeg tror fortsatt at den i det minste er utbredt.
Legg inn en kommentar