luhkka, del åttogførti.

I går sydde jeg på luhkkaen min. Som jeg begynte med...før jul? Rett etter? Den gangen endte det med at jeg skjøt symaskinen, men nå har den vært til service, tusen kroner, og syr igjen.
Jeg satsa på at det skulle bli litt mer sying og litt mindre aggresjon denne gangen, men var klar over at det kunne ende med villmannskasting fra altanen, ettersom syv lag ullstoff ikke er barebare.
Det så ut som om det kunne gå den veien (over rekkverket og syv etasjer ned) etterhvert som jeg oppdaga at absolutt alt av sytilbehør var i umerkede flytteesker rundt omkring i leiligheta, men nå er det faktisk bare en holbi igjen så er den klar. Wuhu og jeje og voi og voi, hvem skulle trodd det.
Ikke jeg og ikke du.
Jeg må riktignok ut og kjøpe rød tråd først sånn at jeg får kantfesta det røde kledet, akkurat nå er det luhkka med hanekam, og det var jo ikke meningen.
Jeg lover å legge ut bilde. Jeg forutser at det blir bilde med kameraet strategisk plassert foran halsen, for den ble strumaskjev. Det er ikke lett å sy uten mønster eller instruksjon, sjøl om en snilling har klippet klart stoffstykkene til deg.

Og! Jeg har laga sofabord! Det tok meg to timer og ble kjempefint. Jeg glemmer innimellom at jeg er møbeldesigner. Det skal jeg også legge ut bilde av, da blir det hobbyblogg og interiørblogg i ett. Jeg lover at det er et unntakstilfelle. Men foreldrene mine må få se at jeg gjør ordentlige ting sånn at de blir stolte og ikke bekymrer seg, skjønner dere.