Overskriften er alltid vanskeligst.
Da var konserten overstått, med sur sekkepipe og opptil mange fler publikummere enn vi hadde trodd. Det er alltid et godt triks å sette ut få stoler for da ser det så fullt ut hvis man må stable ut fler.
Da jeg skulle skrive ut settlista i resepsjonen på museet, (den vi hadde med oss hadde bare alle sangene skrevet ned sånn som jeg kom dem på og så satt et nummer foran etterhvert som vi bestemte hva som kom når, og den hadde ikke noe nummer fem men derimot en sang 8,5 og var i det hele tatt litt vrang å lese i full fart)eh ja, da jeg sto der, kom det masse folk, og jeg jobbet jo der før, så plutselig sto jeg og solgte biletter og solkte vafler istedet for å varme opp.
Så da vi var ferdig med konserten kom jeg på at jeg hadde glemt å spille en sekkepipelåt, og det var jo fordi jeg ikke hadde skrevet den opp i den fulle farten...noe barnet på første rad nok syntes var like greit, for det er vanskelig å spise is og holde seg for ørene samtidig.
Og i morgen er det tilbake til Bergen. Jeg hadde forregnet meg på julegavefronten så den er ganske stappa den bagen min nå.
1 kommentar:
Hei, Silje, send meg mail adressen din, og jeg skal sende deg bilde av barnet som holder seg for ørene, gjerne flere bilder også hvis du er interessert.
knut
Legg inn en kommentar