Helsinki sentrum

I dag var det ingen i klassen min som ville på skolen, så jeg og en annen flinkis hadde avtalt å møtes kl ti i sentrum og så gå til Museet for arkitektur og bruke biblioteket deres litt og se om vi kunne finne noe som kunne hjelpe oss med oppgaven vår.
Etter en stund fikk jeg en tekstmelding fra Lill-Harriet, som er i byen. (Ok, Margrethe?) Vi tullet litt rundt, blant annet var vi på Kiasma og så mye kjekt, selv om det viser seg at Lill-Harriet ikke ser forskjell på såpebobler og fisk (og nå skjønner jeg hvorfor hun hadde så lyst å spise kjøtt fordi hun hadde spist fisk hele uka....) og jeg har kjøpt sånn kort så jeg kan gå der så mye jeg vil og to andre museer jeg må finne.
I kafeen kjøpte vi kaffe og Lill-Harriet kjøpte også en to-kilos marengs.
Den var veldig søt.
Hele tiden var Lill-Harriet min guide og ikke omvendt. Jeg har jo knappest vært i sentrum, og har jo bare hørt vage rykter om en eller annen "esplanada".
Men nå er det ikke så mye stress mer så i morgen skal jeg ta bussen inn til sentrum igjen og være litt turist.

Før da jeg bodde på Hamar og tok buss til jobb, prøvde jeg å se så sur og ungdommelig ut jeg bare kunne så ingen skulle sette seg sammens med meg.
Men nå er jeg jo Ytlending, så antagelig av den grunn prøver jeg å se veldig vennligsinnet ut.
Selvfølgelig fikk jeg fylliken da.
Så nå er det tilbake til plan a) sur.
Heligvis kan jeg si en ummere med sterk aksang. Aksent, unnskyld.

Finnene er gode på vinter. I norge har jeg ofte følelsen av at vi later som om det bare er en litt sur vår, nja i Bergen er det jo ofte også tilfelle da, men jeg mener at vi på en måte ikke helt vil innse realitetene. Vi vil ikke gå med lue, og småsko er tingen hele året.
Finnene derimot går alltid med morsomme reflekser, og pussige eller morsomme eller varme eller stilige huer. Luer, unnskyld.
Men i dag så jeg mange i støvler og det har vært 20-25 minus den siste uken, så jeg vinner, for jeg har nesnalabber.