Anarkosyndikalistens lille maoist gråter ikke.

Jeg begynner å komme meg nå.
Vi var så forutseende at vi bestemte oss for å holde skolefest lørdagen etter fredagen som var avslutning på kurset som var så jævli dårlig organisert og fryktelig slitsomt.
Det ble bare for sent å avlyse på et tidspunkt. Heldigvis, for vi hadde det superstas.
Selvfølgelig er det noen Opplyste Eneherskere som ikke ser hvorfor akkurat DE skal betale inngang i døra, men om man er på en kunsthøgskolefest arrangert av Noen Få Kommuniserende Individer, er det ikke lurt å betale med stor seddel i baren, om man har lurt seg forbi vakten. Det er ikke lurt å la de som står i baren komme i nærheten av pengene dine i det hele tatt faktisk, noe flere fikk erfare. Vil man spise steken, får man betale streken, sånn er det bare, ærlig talt folkens.
Men stort sett var folk i veldig godt humør, og veldig sjarmerende. Og fryktelig glade!
Kveldens knapp går til han førtiåringen som ingen visste hvor kom fra, men som var kledd som en revisor, som kom springende til baren og ropte "Eg e så kul! Gje meg ein øl!"

Såeh, jeg tror jeg bare hopper av dette studiet og begynner å jobbe i bar.

1 kommentar:

paaskeharen sa...

Vel talt:)

Fyll inn overskrift selv

Det er så deilig å ikke være så avsindig stresset mer. Det er litt som når noe som gjør veldig vondt går over. Man blir litt euforisk.  Jeg ...