Det er ikke så lett å blogge når det eneste som skjer er at man holder på med eksamen og datakræsj. Jeg og Frank Ole snakket om det i går, tilogmed Folket i Parken er begivenhetsløse for tiden. Det skjer ikke så mye annet. Dette skjer:
Jeg går på skolen. Mitt lille opprør mot systemet er å komme ti over ni hver eneste dag, og ikke ni. Nå er det ikke noe kjempeopprør ettersom vi jobber selvstendig og jeg likevel kommer først. Men det er vanskelig å være flinkis og anarkistkommunist i samme kropp.
Jeg skrur på datamaskinen. Den skrur seg av. Jeg skrur den på. Jeg jobber litt. Tegnebrettet slutter å virke. Jeg reinnstallerer tegnebrettet. Jeg går og kjøper kaffe. Jeg gjemmer den tomme kaffekoppen et nytt oppfinnsomt sted på på pulten til Wilhelm. Dette blir vanskeligere og vanskeligere.
Etterhvert begynner de andre å komme. Jeg får litt mindre arbeidsro. Jeg lukker døra til det andre klasserommet. Jeg får litt mer arbeidsro. Jeg går på rimi og kjøper lunsj. Jeg spiser lunsj mens jeg jobber. Det kommer folk på dette klasserommet. Jeg jobber. Jeg sjorrer kanskje litt. Klokka blir fem seks syv. Jeg hører med Mort-ooops, eh, mannen i mitt liv, om han er gått hjem. Jeg går hjem. Jeg spiser middag.
Jeg kanskje kanskje jobber litt til.
Hvis ikke det er søndag da. Men det er det stort sett ikke.
2 kommentarer:
e litt misunnelig på dæ, høres ut som du jobbe veldig konsentrert og målrettet. æ skal levere en oppgave på søndag før 2359 og håpe arbeidsløsta kommer snart.... ellers går det jo til gaiken hele studiet...
Sånn e det å være flinkis, ikke behagelig i det hele tatt, men ting blir nu gjort.
Legg inn en kommentar