Det foregår et opprop på skolen for tiden. Jeg er ikke for saken, så jeg har ikke skrevet under. Hun som leder oppropet har tatt direkte kontakt for å få også meg til å skrive under. Det vil si, hun sendte meg en mail der hun ba meg svare JA eller NEI til oppropet. Jeg svarte da NEI.
Nå er hun på meg for å få meg til å skrive under for å i det minste støtte dem som er for.
Jeg synes det er litt morsomt,og kan nok ikke engang svare på den mailen. Jeg kan jo ikke begynne å forklare for en noenogførti år gammel kvinne hvordan det demokratiske systemet fungerer, at de som har flest stemmer vinner og da trenger ikke de som ikke er enig i saken støtte saken for å fremstå som gode og moralske individer.
Det går ikke an å finne opp en mellomting mellom ja og nei, der man er imot men for, fordi det er de andre. Da heter det representant og ikke individ.
Jeg er I MOT, sier jeg,I MOT.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar