-selv om jeg observerte at brevsaken havnet på dagbladets nettsider og selv om jeg leste kommentarene folk hadde lagt inn der, av typen, "om du fisker på et vann på finnmarksvidda risikerer du å bli skutt etter av sinte samer, det er helt ville tilstander der", og andre høyverdige sakligheter. Ok, men ikke mer, helt sant.
Da jeg gikk til skolen nå så jeg en bil som kjørte over en due. Knakk, sa det, så røy det fuglefrø ut av den. Solsikkefrø.
Litt lenger bort i gata så jeg en ladning med utlagte solsikkefrø og noen duespor rundt der.
Det sner her i Bergen. Eller det har snedd. Bergenserne skjønner ikke at det er en kjmpedårlig ide å regne oppå der igjen, så nå er alt bare iskald sørpe.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar