Jeg kom til å tenke på noe som hendte da jeg jobbet på museet.
Jeg sto i skranken og puslet, noen eldre damer satt ved kafebordet nærmest meg og spiste vafler og sjorret. Jeg ser at de hele tiden peker mot meg, eller på noe bak meg, som de er opptatt av og diskuterer. Jeg er jo et til tider ekstremt serviceinnstillt menneske, det vil si, jeg var på jobb, så jeg går bort til bordet deres og spør om det er noen de lurer på.
Jo, det flagget vi har i resepsjonen, hva er det slags flagg?
Det er jo det samiske flagget sier jeg, ikke så overrasket ettersom det er forholdsvis nytt i bruk.
Nåh, er det kommet helt hit også nå, konstanterer de misfornøyd.
Jaa, vi trodde vi hadde drevet dem ut, men jaggumeg har de ikke klart å karre seg tilbake.
Se, nå ble dette en samepolitisk blogg, det var slett ikke meningen, i morgen: mer om fugler.
Eller kanskje om sne. Eller universet. Universet, ja, det tror jeg det blir.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Drømmer og lyden av blod (både presis og villedende overskrift)
Jeg var på en middag med noen mennesker jeg kjenner, har møtt før og aldri har møtt før, og én (aldri møtt før) sa at han var opptatt av drø...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
-
Man kan lese den overskriften med tjukk svensk aksent. Mother, brother, bother- mædder, brædder, bædder. Sånn snakker de. Ja jeg er sure på...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar