I dag måtte jeg en tur inn i garasjen til mamma. Da jeg skulle ha ned porten etter meg, slo det meg at løkka vi drar i for å få den ned, er det bestefar som har knytt på plass. Det er hans knuter som er surret rundt håndtaket. Enda han er død for mange år siden, er knutene hans her enda.
Ganske fint, hva?
Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.
Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret ...
4 kommentarer:
Akkurat som den julaftenen vi satt og snakket om han (eller gjorde vi ikke det?), og akkurat da begynte golvuret hans å slå igjen, selv om am mamma hadde prøvd å fått det reparert mange ganger uten at det funket.
jo, sånn var det.
men så viser det seg at bestefar sin tråd røyk og knut har laga ny....
å, det visste jeg forsåvidt.
Legg inn en kommentar