Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
slomo og fomo
Resten av uka bare raste avgårde. Litt for fort og jeg følte at jeg hang litt for langt bakpå hele tiden. Nå er festivalen så godt som over,...
-
ok, nå er den litt stygg igjen. Men det blir likevel ikke det samme. Jeg kjenner at jeg kommer til å furte på denne måten i ukesvis ist...
-
Fine Tenkerbell, opprinnelig fra andre siden av fjorden, har sendt meg enn opp-og utfordring. Det handler om lukt. Utfordringen er litt mer ...
8 kommentarer:
Dette er ekte finsk roadmovie!
det er nettopp det det er.
Har du lest den ustyrtelig morsomme boka fra Finland, "Kollektiv selvmord"?
mmmnei, eller, er det med han som har den haren?
Ja, samme rare mannen. Han skriver litt sånn som deg, og han har et sterkt forhold til rare Finlands-ting. Akkurat som deg. Kunstner er han også, men spiller neppe tuba.
Mannen heter Arto Pasilinnen og er geni! Han skal vissnok være fra Sevetijärvi, og det er sikkert sant for bøkene hans, særlig "De hengte revers skog", eneren av de som er oversatt til norsk vitner om god kjennskap til skoltene, pasvik osv. Det er forøvrig en forbrytelse mot menneskeheten at man ventet 30 år før man oversatte bøkene hans til norsk!
Jeg har et boktips til, om Finland og alt det rare finlenderne gjør: "Der vi engang gikk" av Kjell Westö. Yepp!
å! den holder jeg på med nå. Westø altså. Jeg prøver å orientere meg i Helsinkikartet hans, som hos han er på svensk men som jeg jo er vant til å høre på finsk. Finfin bok.
Legg inn en kommentar