Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Nå drar vi på ferie. Det er veldig behøvelig.
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
-
I det siste har jeg tenkt mye på Josefin. Priblemet er bare ta jeg ikke helt vet hvem Josefin er. Jeg husker hvordan hun så ut, at hun var g...
8 kommentarer:
Dette er ekte finsk roadmovie!
det er nettopp det det er.
Har du lest den ustyrtelig morsomme boka fra Finland, "Kollektiv selvmord"?
mmmnei, eller, er det med han som har den haren?
Ja, samme rare mannen. Han skriver litt sånn som deg, og han har et sterkt forhold til rare Finlands-ting. Akkurat som deg. Kunstner er han også, men spiller neppe tuba.
Mannen heter Arto Pasilinnen og er geni! Han skal vissnok være fra Sevetijärvi, og det er sikkert sant for bøkene hans, særlig "De hengte revers skog", eneren av de som er oversatt til norsk vitner om god kjennskap til skoltene, pasvik osv. Det er forøvrig en forbrytelse mot menneskeheten at man ventet 30 år før man oversatte bøkene hans til norsk!
Jeg har et boktips til, om Finland og alt det rare finlenderne gjør: "Der vi engang gikk" av Kjell Westö. Yepp!
å! den holder jeg på med nå. Westø altså. Jeg prøver å orientere meg i Helsinkikartet hans, som hos han er på svensk men som jeg jo er vant til å høre på finsk. Finfin bok.
Legg inn en kommentar