Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Energi og bevegelse
I dag gikk jeg til byen. Jeg har jo hatt som evighetsprosjekt å gå ned og kjøpe en badedrakt til knehaben, men ettersom jeg ikke ble frisk p...
-
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske ...
-
Det er tirsdag, men for meg er det mandag, ettersom hele gårsdagen sto i kneskjellets tegn og ble tilbragt på sykehuset. Ingenting akutt, pl...
8 kommentarer:
Dette er ekte finsk roadmovie!
det er nettopp det det er.
Har du lest den ustyrtelig morsomme boka fra Finland, "Kollektiv selvmord"?
mmmnei, eller, er det med han som har den haren?
Ja, samme rare mannen. Han skriver litt sånn som deg, og han har et sterkt forhold til rare Finlands-ting. Akkurat som deg. Kunstner er han også, men spiller neppe tuba.
Mannen heter Arto Pasilinnen og er geni! Han skal vissnok være fra Sevetijärvi, og det er sikkert sant for bøkene hans, særlig "De hengte revers skog", eneren av de som er oversatt til norsk vitner om god kjennskap til skoltene, pasvik osv. Det er forøvrig en forbrytelse mot menneskeheten at man ventet 30 år før man oversatte bøkene hans til norsk!
Jeg har et boktips til, om Finland og alt det rare finlenderne gjør: "Der vi engang gikk" av Kjell Westö. Yepp!
å! den holder jeg på med nå. Westø altså. Jeg prøver å orientere meg i Helsinkikartet hans, som hos han er på svensk men som jeg jo er vant til å høre på finsk. Finfin bok.
Legg inn en kommentar