Hedre din far og din mor og du vil ikke bli sendt utenlands

Det, sa min mor, var et av de ti bud. Jeg visste ikke helt hva de ti bud var, men jeg regnet som så at om noe var et av ti, så hadde det en viss tyngde. Ikke ville jeg bli sendt utenlands heller.

Dette er et bilde av høyde 212.


Høyde 212 ligger der på høyden sin og ...bare ligger der..når man skal for eksempel til flyplassen eller til Finland for å være kjøttunge. Den er én av tusen militære anlegg i Sør-Varanger.
Jeg spurte min mor hva det var. Den der trekanten oppe på fjellet der. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men ikke så veldig gammel sikkert. Fem kan jeg tenke meg.
Min mor sa at det var et offentlig toalett. Hvorfor hun sa at det var et offentlig toalett, og ikke en militær installasjon, aner jeg ikke. Sannsynligvis fordi hun så en sjanse til å lure meg, og sikkert også litt fordi hun ikke gadd svare på følgespørsmålene "hva er en militær innstallasjon" og "hvorfor det".

Poenget er at jeg trodde dette var et offentlig toalett til jeg var sikkert 21.
Det slo meg aldri før det, at litt alene oppå et fjell et godt stykke fra veien, er et dårlig sted å legge et offentlig toalett.
Og grunnen til at det aldri slo meg var at jeg så ingen grunn til å tenke over og igjennom tidligere innsamlet informasjon. Høyde 212 er ikke en SÅ viktig del av hverdagen min.

Etterhvert som jeg har blitt eldre innser jeg at en del av min etterhvert enorme faktabase bør revideres. Men jeg husker vel ikke hva som er fortalt meg av min mor, og hva andre har fortalt. Og hvor skal jeg begynne? Med alt jeg ikke selv har erfart? Finnes Australia? Er det virkelig farlig å leke med fyrstikker? Kanskje kaustisk soda egentlig er kjempegodt?
Jeg kan jo ikke gå igjennom alt jeg vet, og verifisere en kvartpart og tilsette saltklyper på en fjerdedel.

Jeg føler meg som en kineser i England som akkurat innser at den man har lært engelsken sin av kanskje var bittelitt ond.