kånteinerrotte

Når man er pinnesamler må man ha litt oppsyn på hvor omegnens containere står. Når man er en liten pinnesamler hjelper det å ha en litt større kjæreste som ikke synes turgåing kombinert med konteinerroting er noe problem. Pinnene kan være tunge, men ofte er det mest det at det beste er mer underst, oppå igger det papp og datamaskiner og grus og og og. Hvorfor hiver folk de beste tingene først? Man skulle tro det var motsatt, først hiver man det som er mest kastbart, men så, når kontaineren ikke blir full, fyller man på med ting som ikke er så søplete, siden man nå er i gang med kastingen.
Men den gang ei.

I dag har vi funnet fire lange planker fra forskalingsarbeid, seks bananplater med lekter på (bittesmå), en rørstol, hurra!, en tung planke som vi måtte la stå og gå og hente i morgen, kanskje fire pinneklumper langs kanten av storelungeren, en småpinne, og hilst på tre sjurer og sett tre sjøstjerner og mange kråkeboller.