Når det kanskje fungerer for bra? Eller? Ikke?

Når jeg begynte her på verkstedet, altså, når jeg bestemte meg for at nå skal jeg bare jobbe med mine egne saker fremover, bestemte jeg meg for at nå skal jeg jobbe intuitivt. Det gjør jeg nemlig aldri. Jeg tenker ting nesten ihjel.
I begynnelsen gikk det litt tregt, men nå bare spruter det ut ting her.
Og jeg er bekymret.
Det virker som om det kanskje fungerer for bra, jeg mener, det bare spruter ut ting her, men det er jo ingen tanke bak. Ok, det er kanskje en grunntanke, det er helt klart en grunntanke i det, men jeg klarer ikke formulere den i to snertne setninger, og det føler jeg at jeg bør gjøre. Ikke snertne nødvendigvis, men iallefall kunne svare kjapt og greit om noen skulle finne på å spørre hva jeg jobber med.
Samtidig har jeg er snikende mistanke om at det kanskje også her er Luther som står bak. Det fungerer, det er morsomt, altså må det vel være galt .(samtidig har jeg aldri jobbet intuitivt før, hvordan skal jeg vite hvordan det bør føles)
Men skylder jeg på Luther av gale grunner? Kanskje er ikke mitt store problem å jobbe intuitivt, kanskje er det sån at jeg har lett for å jobbe intuitivt og at puteroggardiner-regimet på Khib tvang meg til å tenke nøye igjennom det jeg gjorde for at jeg overhodet skulle klare å skape noe mening i de enkelte prosjektene.

Mannenhvisnavneimånevnes sier at jeg kommer til å se at det er en sammenheng når jeg er ferdig. Jeg tror han har rett, jeg ser jo hvordan jeg jobber meg mer og mer videre ut i samme tankespor, for hvert produkt, men....Jeg vil gjerne vite hva det tankesporet er.
Skjønt da jobber jeg jo ikke intuitivt mer.

Jeg tror jeg må si, kjør på Siljefig, etter jul må du slutte å jobbe så inuitivt.
(det funket, tror jeg)(skjønt jeg tror nok jeg kommer til å ligge søvnløs og Formulere en tid fremover)(faen)