Når man er pinnesamler må man ha litt oppsyn på hvor omegnens containere står. Når man er en liten pinnesamler hjelper det å ha en litt større kjæreste som ikke synes turgåing kombinert med konteinerroting er noe problem. Pinnene kan være tunge, men ofte er det mest det at det beste er mer underst, oppå igger det papp og datamaskiner og grus og og og. Hvorfor hiver folk de beste tingene først? Man skulle tro det var motsatt, først hiver man det som er mest kastbart, men så, når kontaineren ikke blir full, fyller man på med ting som ikke er så søplete, siden man nå er i gang med kastingen.
Men den gang ei.
I dag har vi funnet fire lange planker fra forskalingsarbeid, seks bananplater med lekter på (bittesmå), en rørstol, hurra!, en tung planke som vi måtte la stå og gå og hente i morgen, kanskje fire pinneklumper langs kanten av storelungeren, en småpinne, og hilst på tre sjurer og sett tre sjøstjerner og mange kråkeboller.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Tilbake i de arbeidenes rekker
Som absolutt alle andre som starter på jobb etter ferien har jeg problemer med det tekniske. Ingen av mine tilgjengelige nettverk er tilgjen...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
2 kommentarer:
Føler du deg av og til litt som Askeladden når du er ute på skattejakt?
...tusseladden?
Legg inn en kommentar