Sjølaksefiskere, ufoen til presten og arylanter.

Denne går til Anne, som er den eneste jeg vet som liker å høre om andres drømmer:
I natt dømte jeg om presten som hadde religionsundervisning med oss da jeg gikk på gymnaset, en fryktlig hyggelig kar, som maktet å gjøre kristendomsundervisningen bred og interessant, men som hele tiden ble slått ned av fjeskene i klassen som besvarte hver interessant ekstraopplysning med "får vi det hær på eksamen" så konsekvent at han ga opp og begynte å lese av boka. Ung og homofil prest som ga opp hele prestegjerningen, såvidt jeg husker.
Han drømte jeg om.
Jeg skulle ha eksamen i kristendom, oppgaven var å tolke ett ord, på fire timer. Det skulle tolkes visuelt, men også bokstavelig talt tolkes, for det var omskrevet eller feilskrevet, og måtte forstås før det kunne visualiseres. Ordet på arket jeg fikk utdelt var "arylanter".
Jeg strevde fælt med det. Arylanter?
Da det var en halvtime igjen av eksamenstiden, som jeg fikk tilbringe akkurat hvor jeg ville, og tilbragte på rommet mitt på Hesseng, skjønte jeg at det skulle være "asylanter". Aha.
Nå var det bare ti minutter igjen av eksamenstiden, så jeg hadde tenkt å skrive asylanter med bittebittesmå bokstaver på et veldig stort ark, spredd utover hele arket, for å illustrere hvor ensomme de følte seg. (Yeah!) Men så fant jeg en tegning i tegneblokka mi, veldig oppdelt og kvadratisk, av den typen tegning jeg tegnet før, og så skrev jeg bokstavene inn i den tegningen, og leverte.
Presten var ikke så overordentlig imponert, merket jeg, men han var på ingen måte spydig, hvilket var en lettelse.
Jeg og hun andre som tok eksamen, ble deretter med i en slags studiegruppe som presten ledet. Det var skitspennende. Vi sammenlignet bibelen med hendelser i den europeiske kulturhstorien, for å finne sammenhengene i menneskeheten. Så dro vi ut i verdensrommet med ufoen vår for å sjekke sannheten i disse funnene. Pearl Harbour ble for eksempel til Bad Harbour, og jeg kjente at jeg virkelig hadde funnet min hylle i livet. Vi var litt på kant med myndighetene dessuten, og måtte vite hvor overvåkningsskipene deres var.
Myndighetene hadde akkurat sagt til sjølaksefiskerne at de skulle få tilbake sjølakserettighetene hvis de alltid brukte kofte når de fisket. Det ville ikke sjølaksefiskerne gå med på og vi var på full fart ut i verdensrommet for å finne løsningen på dette i bibelen, og jeg hadde det så fint, jeg var så fornøyd, og jeg var så glad for at jeg var kommet over dette FØR jeg begynte å studere musikk og design og alt det der, og jeg lurte på hva jeg måtte studere for å kunne fortsette med dette. Jeg håpet det ikke var teologi, for da ville pappa bli veldig betuttet.