I morrest da jeg kom på jobb trødde jeg på en pinne som noen hadde lagt på døra mi.
Jeg ble kjempegad, pinne! Jeg lurte litt på hvem det kunne være som hadde lagt den der, jeg trodde egentlig ikke noen på huset visste at jeg drev på med pinner, men kjære vene, en pinne er en pinne! Og den var fin og rar og lakket på den ene siden. Bra start på dagen!
Det tok kjempelang tid før jeg skjønte at det var dørstokken jeg hadde dratt med meg inn.
Og saget opp og laget hylle av.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ser ikke skogen for mangel på trær
Jeg trenger en søyle. I dagslys. Egentlig trenger jeg et tjukt tre, men det har vi ikke så mange av i Finnmark. Jeg må lage en slags mock-up...
-
Jeg maler fra jeg står opp til jeg går og legger meg. Hvitt på en hvit vegg. Dermed er det ikke så mye å blogge om. I morgen: IKEA.
-
I det siste har jeg tenkt mye på Josefin. Priblemet er bare ta jeg ikke helt vet hvem Josefin er. Jeg husker hvordan hun så ut, at hun var g...
7 kommentarer:
Aaaaaahahahaha :) Jeg ler så jeg hoster!!! "Limpistol, ståltråd, kløkt og oppsagd inventar" Fabelaktig!
huff, ja. ikke så bra egentlig.
Hahaha - ustyrteleg morsomt! Ja, litt trist med dørstokken altså, men likevel!
Pinne og dørstokk er altså samme tingen? Hva med kjepp?
ja, den og.
Every pinne tells a story...
Legg inn en kommentar