pekefinger fra frkfig

Og noe annet jeg tenkte på. For lenge siden. Som jeg har begynt å tenke på igjen, for det viser seg å være usannsynlig vanskelig å få et to kubikk stort flyttelass fra Kirkenes til Stockholm.
Jeg har blant annet spurt posten Bring, men jeg fikk en mail der det sto at de kunne ikke svare før jeg fortalte dem hvilket postnummer Kirkenes hadde.

Vi har ikke så mye saker, jeg tror det er litt av problemet, det er både for lite og for stort. To paller med egen flyttebil, det blir for teit. To paller med transportselskap- da må man ha eget firma og betale toll for brukte kopper og kar.
Da vi flytta fra Bergen hadde vi heller ikke så mye saker, nå har vi mindre, for vi ga bort en hel masse. Og det var det jeg hadde tenkt på en gang. At vi prøvde å gi noen Siesta-stoler (norsk klassiker!) til en sjappe (der fikk jeg jammen brukt det ordet, det har jeg neppe gjort før) som heter Nobel Bopel. Jeg syntes det var en staselig ting, da de dukka opp på Møhlenpris. De hadde i utgangspunktet litt samme innstilling som meg, møbler som kan brukes skal ikke kastes men reddes og settes inn i brukssirkelen igjen. Hurra.
Så de fiksa litt på slitne ting, men det be liksom ikke så bra. Litt sånn sjablongspraymaling. Men mye fint, mange små skatter. Og kafe! Også stas.
Problemet jeg har med nåbelbåpel er at de gjør jo slettes ikke noe av det de snakket om i starten. Det de gjør er å få tak i sånn studentkule saker og selge dem til fok som vil ha kule møbler. Disse møblene ville klart seg fint uten hjelp. De er bare som en hvilken som helst bruktsjappe.
Og bruktbutikker er bra, men bevares, man trenger ikke late som om man er noe man ikke er.

Jeg skulle ønske de hadde fulgt opp sitt opprinnelige statement for det er noe som trengs. Å redde ting som er skal kastes uten at det egentlig er kasteklart.