Håper ikke dette blir en føljetong

Jeg lever jo i et samliv med det Onde Blandebatteriet. (Må ikke forveksles med en oppdatering av Den Hmlightsfullefotogrfen. Dette er faktisk et blandebatteri. )
Det Onde Blandebattreriet styrer varmen helt selv, og det veksler mellom for varmt og for kaldt. Det fins et handtak man kan skru på, men enten sitter det helt fast eller så farer det bare rundt og rundt, og å gi seg i kast med handtaket fører ikke til noe annet enn ømme handledd. Men man føler jo liksom at man må forsøke noe, ikke bare stå det som et annet mehe og la seg skolde.

På et tidspunkt ble jeg lei av å bli skoldet i dusjen mens jeg vred rundt på en metalldings, så jeg kjøpte nytt blandebatteri.
Mannen i butikken sa at det var så lett å bytte at, bare skru av det gamle med en skiftnøkkel og heisan hoppsan. Det var akkurat heisann hoppsann-faktoren jeg var ute etter, jeg har jo en mistanke om at det muligens går an å reparere den hendelen som bare snurrer rundt, men det føles absolutt ikke som noe heisan hoppsan, så jeg brukte alle julegavepengene mine på blandebatteri og heisanhoppsanmuligheten. Og muligheten for å gå tilbake i butikken og utbe meg detaljer om prosessen om det går heisannhoppsanngalt, noe man har begrensede muligheter for å gjøre når man internethandler. 

Og jeg hjem for å fikse, og for å oppdage at skiftnøkkelen var for liten.
Og jeg ut igjen neste dag for å kjøpe den nødvendige mastodontskiftnøkkelen, og jeg hjem igjen for å oppdage at jeg ikke finner stoppkrana.
Og det var litt irriterende for jeg trodde faktisk at jeg hadde ryggdekning der, vaktmesteren hadde sendt meg en mail og forklart hvor den var, eller de var, det skal være en for varmt og en for kaldt. Og den varme mangler enten en del, eller så er den helt hinsides idiotisk utformet.
Om det skjer en ulykke og man må stenge vannet, er det da virkelig meningen at man skal løpe rundt og lete etter en passende umbrakonøkkel da?
Hva om man i motsetning til meg ikke har et hendig lite umbrakosett? (Og hva om man i motsetning til meg faktisk er i stand til å finne nevnte sett? Sukk)
Det virker som en veldig ustabil løsning. Og det får meg til å ane at noe er galt her. Men sikker kan man ikke være.

Så jeg har sendt en mail til vaktmesteren med bilde av den mulige stoppkrana, det får ikke hjelpe om han tror jeg er helt komplett idiot, det er det han får betalt for. Å tro at folk er idioter.

Så får vi se. Jeg er lei allerede. Men jeg er også lei av å bli skoldet eller nedist, så det er bare å følge opp.


3 kommentarer:

Anonym sa...

Det lukter bittelitt svensk byråkrati og jeg gleder meg til fortsettelsen!

frk. Figenschou sa...

Det gjør du alltid. Jeg håper det blir en kort fortsettelse.

Elisabeth, innerst i veien sa...

Mye tyder på at dette blir en føljetong, ja.

dette er en overskrift, jeg fant ikke på noe bedre

Det er mulig det er på tide å bytte briller igjen. Fint, for det var jo så utrolig lite styr sist gang. Iallefall får jeg vondt i hodet hver...