Jeg sponser.

Jeg har blitt invitert til å delta i en bokutgivelse. Om samiske kunstnere. Jeg vet veldig lite om denne boken, så det skal ikke handle om den spesifikt, men på et punkt ligner den på veldig mange andre hendelser i kunstverdnen: kunstnerne er de eneste deltagerne som ikke får betalt.
For vi får jo god pr.

Det er ikke sant at det ikke er penger i kunst. Det finnes byråkrater, intendenter, gallerister, kunstmuseer med vaktmestre og sekretærer og resepsjonister og kuratorer, det finnes departementer, det finnes magasiner, det finnes forlag, det finnes veldig mange som lever av kunst og arbeider med kunst uten å produsere kunst selv. Heldigvis. Vi er alle en del av et stort maskineri. Men hvordan har det blitt sånn at vi som produserer råvarene som dette maskineriet lever av, vi er de eneste som ikke skal få betalt? Som tvert imot forventes å bidra fra egen lomme? Ja, for enkelte skjemaer man kommer borti når man søker rimelig høyt oppe i systemet om penger for å produsere dette som forer maskineriet, de har ingen post for lønn til kunstneren, derimot skal man fylle i et felt med eget innskudd i produksjonen.
Må intendenten svare på hvor mye hun har tenkt å betale for å komme på jobb, i ansettelsesintervjuet? Nei, for det hadde jo vært helt sykt.
Ikke betaler hun for leien av sitt eget kontor heller. Det hadde jo vært rimelig sykt det også.


Jadda, jeg syter. Jeg er jo kunstner, det er jo det vi gjør. Og selvsagt skal jeg betale for leien av mitt eget ateliér. Men det hadde vært fint om det hadde vært litt vanligere å betale kunstnerne for deres arbeide og deres verk, når man benytter seg av det. Sånn at jeg har penger til ateliérleien.

Jadda, jeg kan si nei. Til de som ikke betaler det det faktisk koster meg å delta. Og det er omtrent alle.
På alle nivåer.

Jodadu, jeg kan selge verk. Ettersom jeg lever på 1960tallet. Kunstnere lever ikke lengre av salg, kunst er mer som en opplevelse man møter på museer, i bøker, visningssteder. Salg er stort sett en bonus, ikke noe man satser på. Kunsten er annerledes nå. Og dessuten, om jeg selger noe, skal galleristen ha 50 prosent og jeg skal betale 30 prosent skatt på det resterende beløpet.


Åh, jeg vet veldig godt hva jeg har gitt meg innpå. Jeg er bare litt lei av den der refleksen "og kunstneren skal selvsagt ikke ha betalt, det har vi ikke råd til."
Jeg vet ikke helt om jeg har råd til å sponse internasjonale bokutgivelser.



Men jeg vet at jeg må. Og det er vel det verste.