Fyff late det var tungt å stå opp i dag. Det var det forsåvidt i går og men da klarte jeg det ikke, så i dag var det verre for da klarte jeg faktisk å brekke meg opp klokken åtte.
Og jada, jeg vet at det ikke er spesielt tidlig, at jeg har lesere som er firebarnsforeldre med jobb i staten og dermed må opp klokken kvart over fem, men det kan vi komme tilbake til.
Jeg derimot, sto opp åtte, og gikk i dusjen. Den enormt utilfredsstillende dusjen med herpa blandebatteri og fri, men ubestemmelig vilje.
Og så gikk jeg og la meg igjen.
Og så sto jeg opp en gang til, og spiste frokost, en enormt tilfredsstillende frokost med spekkalaks som ikke er drettet opp, hah, og så gikk jeg og la meg IGJEN.
Jada.
Og så sto jeg opp og gikk på jobb. Til slutt.
Og det er det som er forskjellen på meg og de som står opp klokken fem for å gå på sin jobb i staten.
Dette er min eneste fordel. Jeg får jo ikke et øre betalt for det jeg gjør, jeg betaler derimot leie for mitt eget atelier, her jeg sitter i doble lag ullundertøy fordi varme er inkludert i leia.
Og da kan man jaggumeg unne seg en langsom morgen.
Nå skal jeg gå og slipe en kniv. Jeg kommer muligens tilbake til den i morgen.
5 kommentarer:
Kor du e henne? Det e jo håplaust å forestille sæ når man ikke vet om du e hjemme eller hjemme (Stkhlm).
Æ klarte å kommentere på første forsøk, uten å måtte vær anonym!! Det e et nyttårsmirakel!!!!
stkjlm blir aldri hjemme.
men æ går jo hjem når æ går fra ateljeet. ok, æ e i stockholm.
Morosamt! Godt nyttår, Frk.Figen!
Legg inn en kommentar