Mitt livs lys og hjertes ledestrjerne ga meg som kjent kamera til bursdagen i fjor.
Veldig bra kamera. Veldig fornøyd.
Sånne veldig bra kamera har jo en del funksjoner kan man si, en av dem er "ansiktsgjenkjennelse". Det vil si at om jeg tar bilde av noen, skjønner kameraet hva som er fjes og så setter den små grønne firkanter rundt dem. Og hva det så gjøre vet jeg ikke, stjeler sjelen deres eller noe. Nå er dette en funksjon jeg egentlig ikke har noe særlig bruk for, så jeg har skrudd den av. Det tok litt tid å finne ut hvordan, for det er jo et komplisert kamera, men jeg klarte det til slutt. Problemet med kompliserte kameraer er at det som er vanskelig å skru av, er lett å plutselig ha skrudd på igjen. Og nå finner jeg ikke hvordan jeg skrudde det av.
Ikke noe kjempeproblem egentlig.
Bortsett fra at kamerat finner ansikter hele tiden. Jeg mener: om jeg tar bilde av et tre, blinker det plutselig fram tre grønne små firkanter i displayet.
Hvem sine ansikter er det? Hva ser kameraet som jeg ikke ser?
Hvorfor merker det av to fjes tett i tett når jeg tar bilde av stua?
Jeg vil IKKE ha kamera med overnaturlige evner, og jeg vil IKKE vite hva det ser som ikke jeg ser.
Jeg sier NEI TAKK!
2 kommentarer:
Ikke vær så negativ. Ideen med gjenkjennelse av ansikt, er at man slipper røde øyne. Uff, fæle greier! Får du tre grønne prikker på trærne, så slipper du altså røde øyne. Genialt. Det finnes vel knapt noe verre enn røde øyne på trær.
herregud! usynlige ansikter med røde øyne er jo mye mye skumlere!
Legg inn en kommentar