karasjok-kaamanen-eh....inari...ivalosariselki

Tilbake i Finland altså. Det er deilig. Litt som å være hjemme. Det er fordi jeg tror at jeg kom fra Sverige nå, men nå slår det meg at jeg kom fra indre Finnmark. Men for kontinuiteten i innlegget blir jeg alts nå nødt til å late som jeg kom fra Sverige, selv om jeg samtidig føler at jeg overhodet ikke har vært i Sverige, for hele nord er bare en stor klump av oss. Men Finland er litt ekstra oss, i Sverige som jeg altså både har vært i nå nettopp, (bortsett fra at jeg jo egentlig var i Kauto,) men samtidig ikke har vært innom på hele turen med unntak av Gällivare som jo var litt svensk, i Sverige er de så rare og gjør så mange rare ting og holder litt på for seg selv liksom, og det gjør de jo i Finland også, men her må man streve veldig for å skjønne hva de sier, så da legger man liksom ikke merke til det.

Hjem snart tror jeg. Jeg har altså ikke fått en eneste tekstmelding eller mail på ukesvis så det er tydelig at jeg er ute av verden nå.

Jo, etter at vi hadde punktert, lappet, og skiftet dekk, sirka noen timer senere i et annet land, låste transportavdelingen bilnøyelen inn i bilen. Det kunne det blitt en KJEMPEgod historie av, hadde det ikke vært for at planleggingssjefen hadde gitt kartleserteamet en egen nøkkel i tilfelle slike hendelser.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...