Oppdateringer fra pr- og underholdningsavdelingen

...som Morten kaller meg.
Vi er altså i Levi.
Det jeg synes er interresant med Levi, som anti-turismeforflatningsagent, er at stedet Levi er et turiststed. Man tok ikke et sted som hadde synkende industri og bygget det om til et vintersportssted, med gamle fabrikkarbeidere og menn fra skogen omskolert til å behandle turister på lokalkolorittisk vis, man bygde et helt nytt sted. "se, det var en fin bakke, vi hogger ned trærne og lager skibakke og så bygger vi en by her." Tror jeg noen sa. Og så ble det sånn. Det er et vintersportssted, så vi bor latterlig bilig på et veldig fint hotell. Ettersom det jo er sommer. En annen ting er at i sentrum, som består av designbutikker, irske pubber, sportsbutikker og pizzaresturanger, er det ikke lagt opp til noe gress og blomster og tøv mellom husene, for når turistene er her, er det jo uansett snø overalt, så hele sentrum (som er stengt nå) ser ut som det er trøkt ned i ei sandkasse med pukk.
Jeg vil tro de fleste som jobber her bor i kittilæ eller omkring, Levi virker ikke som et sted man bor, Levi er liksom fabrikken, og så bor man andre steder. Jeg synes det er en veldig bra ordning.

Nå er fotografen ute og jobber i gatene, jeg sitter inne på Levi k5 og jobber, jeg oppdaterer jo. Og så lærer jeg meg med macen, jeg er fornøyd vil jeg si, begge de to andre maskinene jeg har kjøpt i løpet av de siste fire månedene har vist tegn på svekkede evner i løpet av de første timene, her er det åpenbart at alt som virker pussig skyldes mine egne evner. Så, helt klart fornøyd med mac, men skjønner absolutt ikke at dette er noe å bli religiøs av.



Først skjønte jeg ikke hvofor jeg hadde tatt dette bildet, men det er rompa på en elg inni skogen der en plass.

4 kommentarer:

paaskeharen sa...

Rare sauer!

frk. Figenschou sa...

sant vel?

paaskeharen sa...

Bææææ!

frk. Figenschou sa...

mer sånn ØØmphf ØØØ ØØØØ

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...