Naturens tenåringsmødre

Vi har vært på hytta en tur. Etter to uker bare oss to i bil var det deilig å få være litt alene på hytta.
Tjelden har bygd reir, sånn om trent midt i støa. Som jeg har sagt før synes jeg ikke tjelden akkurat er verdens smarteste fugl og sånn som jeg ser det er det et under at den ikke døde ut i andre slektsledd. Men i år hadde den i det minste ikke bygd reir under flomålet, rett under et kråkereir, eller i hundegården til nabohytta. Og det er ikke dens skyld at den har bygd i støa, det er vi som ikke har vært der så mye så den har nok ikke skjønt at støa er et bruksområde. Men den har enda egg og ingen unger, og ea har masse unger, det vil si fem, så det kan være dette ikke er første forsøket. To reir til kan tyde på det. De er ca ti og tredve centimeter fra det reiret de bruker nå.
I begynnelsen var de litt vare på oss, de hoppet av reiret og listet seg rundt så tydelig den bare klarte noen meter borte fra reiret hver gang vi rørte på oss der oppe på verandaen. Etter noen ganger kom den fortere tilbake på egget. Men slettes ikke alltid. Den ville heller danse og synge med de andre enn å ligge på egget, og hvis det regnet gadd den IKKE ligge på egget. Eggene. Det var to.
Men jeg håper nå likevel den klarer å få ruget ut noen unger, tjeldunger er det søteste jeg vet. Jeg er ikke helt sikker på hva som gjør det, hjelpesløse dumme fuglen, men da røyskatta kom sprang jeg opp og løp og kauka etter den så den ikke kom tilbake så lenge vi var der iallefall. Mannen bak kamerate snakket om å sette ut noen mårfeller, men røyskatta har jo også unger. Bare at dem har jeg jo ikke MØTT, så jeg heier på tjelden.

1 kommentar:

Anonym sa...

æ heie åsså på fuggeln, røyskatta kan holde sæ til mus og sånne gnagerting.... e jo museår i år!!! den har bare ikke skjønt det den der dumme katta...

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...