Nå har jeg gått skytteltrafikk mellom her og skolen får å få med meg alt pikkpakket, som for en stor del er plankebiter. Det må nok egentlig se ut som jeg driver og stjeler et bygg, bit for bit. I går ble jeg tatt bilde av en koreaner.
Det vil si, hun tok egentlig bilde av meg fordi hun syntes det var så søtt at jeg hadde laget meg bæresele til plankelasset mitt. Det vet jeg bare fordi jeg strengt tatt kjenner henne. Men likevel, jeg ble tatt bilde av av en tilfeldig forbipaserende koreaner.
Jeg synes det er fint å ha litt planker. Eller materialer da. Litt eik og litt bøk og noe bjørk. Planker er fint.
Mulig dette startet allerede da jeg var liten og vi dro på besøk til tante Ruth og jeg pleide å få planker av onkel Grabben. Når de andre bare tjatra i vei pleide vi å ta oss en tur ut i vedskjulet og så fikk jeg en planke.
Jeg husker en gang hadde pappa tatt planken min og brukte den til å støtte opp en yuccapalme. Uten å spørre meg. Som om det var en hvilkensomhelst planke.
Jeg tror nok jeg protesterte men jeg vet ikke hvor vellykket det var, jeg var bare to og ikke helt trent i skarpe formuleringer.
Men nå har jeg mitt helt eget lass med fine planker, og ingen yuccapalmer. Og dessuten en ganske fin skarv som onkel Grabben skar ut til meg.
Skulle ønske jeg hadde en vedsjå også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar