Tilbake i virkeligheten

Jeg elsker Kirkenes.


Bare synd jeg for eksempel har glemt cs3pakken jeg styra så mye med å få tak i fra en kompis i går. Og synd ingen andre jeg kjenner i Kirkenes bruker mac. Kjempebra Silje.

På flyet satt jeg sammens med en svenske. Han insisterte på å snakke engelsk.
Jeg begynte å nyse og så måtte jeg spørre ham om han hadde katt. Han skjønte ikke hva katt var. Så da ble det engelsk. Men da pappa kom og hentet meg og jeg fortalte historien, skjønte ikke han heller hva katt var. Så kanskje det er meg.

Nei, det var svensken. Hva er det med dem og motviljen mot fellesskandinavisk?

3 kommentarer:

kajsa sa...

æ skjønne ka katt e; d e circa det samme som meta-amfetamin. hadde æ sotte på flye me en svenske som hadde sport om æ hadde katt ville æ også late som æ ikke forsto.

frk. Figenschou sa...

hehe. ja det e kanskje sant. Men han sa prosit først. Katti kommer du jæmm?

kajsa sa...

det blir ikke på ei stund. kanskje i sluttn av juli.

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...