I morrest da jeg kom på jobb trødde jeg på en pinne som noen hadde lagt på døra mi.
Jeg ble kjempegad, pinne! Jeg lurte litt på hvem det kunne være som hadde lagt den der, jeg trodde egentlig ikke noen på huset visste at jeg drev på med pinner, men kjære vene, en pinne er en pinne! Og den var fin og rar og lakket på den ene siden. Bra start på dagen!
Det tok kjempelang tid før jeg skjønte at det var dørstokken jeg hadde dratt med meg inn.
Og saget opp og laget hylle av.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Tilbake i de arbeidenes rekker
Som absolutt alle andre som starter på jobb etter ferien har jeg problemer med det tekniske. Ingen av mine tilgjengelige nettverk er tilgjen...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
7 kommentarer:
Aaaaaahahahaha :) Jeg ler så jeg hoster!!! "Limpistol, ståltråd, kløkt og oppsagd inventar" Fabelaktig!
huff, ja. ikke så bra egentlig.
Hahaha - ustyrteleg morsomt! Ja, litt trist med dørstokken altså, men likevel!
Pinne og dørstokk er altså samme tingen? Hva med kjepp?
ja, den og.
Every pinne tells a story...
Legg inn en kommentar