I morrest da jeg kom på jobb trødde jeg på en pinne som noen hadde lagt på døra mi.
Jeg ble kjempegad, pinne! Jeg lurte litt på hvem det kunne være som hadde lagt den der, jeg trodde egentlig ikke noen på huset visste at jeg drev på med pinner, men kjære vene, en pinne er en pinne! Og den var fin og rar og lakket på den ene siden. Bra start på dagen!
Det tok kjempelang tid før jeg skjønte at det var dørstokken jeg hadde dratt med meg inn.
Og saget opp og laget hylle av.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye hadde jeg igjen
Jeg har en venn jeg bare hører fra når han trenger penger. Og da vet jeg aldri helt hvordan jeg skal reagere. Vi jobber innenfor samme nisj...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
7 kommentarer:
Aaaaaahahahaha :) Jeg ler så jeg hoster!!! "Limpistol, ståltråd, kløkt og oppsagd inventar" Fabelaktig!
huff, ja. ikke så bra egentlig.
Hahaha - ustyrteleg morsomt! Ja, litt trist med dørstokken altså, men likevel!
Pinne og dørstokk er altså samme tingen? Hva med kjepp?
ja, den og.
Every pinne tells a story...
Legg inn en kommentar