gaveglede

I går da jeg skulle pakke inn julegavene for mamma, noe jeg pleier å gjøre, fant jeg en mistenkelig kjent rull blant rullene med julepapir. Julegaven jeg ga mamma i fjor. Tre bilder jeg hadde tatt, og forstørret opp. De hadde tydeligvis ikke gjort riktig så stor lykke som jeg fikk inntrykk av da hun pakket dem opp. Var det til bursdagen hennes i forfjor forresten? Tror det.
Da jeg konfronterte mamma med funnet ble hun kjempegrinete. -Det der kommer du til å blogge om! sa hun. -Og til å fortelle Morten! Men det du ikke forteller ham er hvordan du selv pakker opp ting du ikke liker og sier "du gjør iallefall ditt beste, mamma"!
Ja hva tror hun? Ting å blogge om kommer ikke trillende som fjøler på en snor inne i hodet mitt, man er jo avhengig av at det hender ett og annet på yttersiden også. Og når det angår reaksjoner på julegaver/gaver, så får man bare furugrønn toreadorjakke med filleryefront én gang om man sier ifra om at dette var skivebom.

Mamma sa at hun syntes det var kjempefine bilder. Jeg sa at min første tanke bare hadde vært å inndra dem så stille. -Har du noen du vil gi dem til? sa hun forhåpningsfullt.

I år får hun en mandarin.