Jo, jeg måtte jo tenke litt til på det der med å ønske seg til jul.
Det er jo ikke som før. Før, når man satt hele oktober og desember med lekekataloger og lister og drømte og ønsket- nå blir jeg bare forvirret.
Kanskje fordi jeg med min lykkelige tilværeslse, med ulykkelige økonomi, lenge har jobbet med å få skrudd av den der Åh-den-var-fin-den-skulle-jeg-gjerne-hatt- knappen. Jeg er rett og slett litt ute av trening. Det er jo den selvsympatiske måten å se det på.
En annen grunn, til at dette med julegaver er vanskelig, er at man har jo absolutt alt man trenger, og det man ikke har som man trenger, det kjøper man. Det er litt pussig at noen andre plutselig skal drive å kjøpe det til meg.
Men det vrangeste, og som ikke har noe med å være et sympatisk menneske å gjøre, tvert derimot, er at om andre skal kjøpe det jeg trenger til meg, må jeg jo vente! Helt til julaften! Istedetfor å bare kjøpe det selv og få det med en gang.
En blandings av disse tre, er det som gjør julegaveønsking så vanskelig.
Men å gi gaver derimot, det er jo nesten det morsomste av alt!
I fjor tvang jeg pappa og Solveig til å åpne pakkene sine allerede klokken ett.
Så jeg er ikke imot, i det hele tatt, jeg er bare litt vanskelig å være på gruppe med.
4 kommentarer:
Sjøl er jeg utrolig flink til å kjøpe ting til andre, men har ikke mottat annet enn latterligheter på mange år. Vil si at mine forventninger kan ligge på en meget lite sted, i år som ellers!
hm. nå er jeg glad jeg ikke skal gi julegaver til Anonym. Påskeharen muligens bare slutter seg til? Litt kryptisk.
Slutter seg til, ja. Endel.
Det kan man si sjølsagt, men er man utakknemlig om man ikke vil ha alt slags rask? Heller ingen gave da, la det bli med tanken liksom, det er jo den som teller uansett!
Skal man gi en gave kan man da for fanden legge ligg omtanke i den..
Legg inn en kommentar