Jeg er fryktelig opptatt av været.
Nå har det vært minus 20-25 en stund, det er stas. Da kan jeg gå i skaller, som er som å gå barbeint, bortsett fra at det kan være skikkelig glatt. Sålen på skallene skal være av skallen på for eksempel kalven, for da får du kvervet midt under foten, og så blir ikke skallene fremover- eller bakoverglatt, men sidelengsglatte blir det uansett.
Varme er de iallefall, så der vinner de, man må bare godta at det blir litt glatt akkurat der sneen er mest nedtråkket. Og at det er litt arbeid, man må banke dem skikkelig voldelig hardt når man kommer inn, om de blir våte mister de hårene nemlig. (tenk for et arbeid det er med en pesk!) Og så må de ikke stå varmt, jeg kjente noen som hadde dem i fryseren om sommeren, men så streng er ikke jeg. Jeg jukser litt og har dossoer istedetfor sennagress i dem, men jeg kjenner ingen som ikke jukser på akkurat den måten.
Nå er det bare minus ti, så da har jeg vanlige søringesko på meg, med såler under sånn at man kan gå ut og inn av butikker og kafeer uten å måtte hoppe rundt for å unngå vanndammene.
Minus ti er veldig deilig når det har vært minus 25, mildt og vennlig. og oppfordrer til litt større ekspedisjoner enn over til naboen. Men man kan ikke lengre blåse såpebobler som fryser til is idet man sender dem avgårde.
Minus 25 er bedre enn pluss 25, iallefall bedre enn for eksempel pluss 27, men minus ti er bedre enn minus 25 OG pluss 25 OG iallefall pluss ti, men kanskje ikke bedre enn pluss 19. Jeg tror nitten er min trivselstemperatur. Pluss syv, om sommeren, og i jula, er min sure- og grinetemperatur.
Skaller er mitt trivselsfottøy, nesnalabber også, kartanker blir litt stivt og rart, og jeg ønsker meg nye dossoer for det er hull i dem jeg har.
Sandaler er også kjekt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar