å ha vært ute å handler en lørdags formifag i desember.

Eller faktisk ettermiddag, strengt tatt. Vanskelig det der.

Ting jeg hater:
Fok som sniker i køen. Hvis du sniker i køen, har du rett og slett en slett karakter. Folk som mener at regler gjelder for alle andre, men ikke for seg selv "for jeg er jo så varm/tissatrengt/lei/smart" skal skytes ved morgengry når jeg blir diktator.

Folk som, etter å ha stått i kø, og blitt ekspedert, deretter velger å stå på stedet hvil med den seks kilometer lange køen bak seg, for å rydde i veske/prate i mobil/dele ut bollene som nettopp ble innkjøpt til tre sure unger som ikke vil ha den, men den. Denne gruppen er ikke av slett karakter, men litt dårligere rustet der oppe enn vi andre er.

Folk som skubber deg ut av likevekt uten å gidde å si kan du være så snill å passe deg, eller, unnskyld.

Folk som sitter i trappene sånn at man ikke kan gå i dem. Disse skubber jeg, uten å be dem passe seg, eller å be om unnskyldning etterpå.

Småbarnsfamilier med barnevogner. I utgangpunktet burde dise ha like stor rett som oss andre til å være ute i det fri, og sannelig også ha rett til både å gå sakte og ha tvillingvogner med vrælende barn, men av en eller annen grunn stanser denne gruppen alltid rett foran utganger/ dører for å prate litt/rote i vognene/stå å glo/konferere, sånn at ingen andre får benyttet nevnte dør/utgang.
Etter å ha ferdigkonferert, går gruppen gjennom dører, for så å stanse der også.

Venninnegjenger, i alle aldre, som stopper rett etter at alle har kommet seg av rulletrappen for å virre og skravle og telle om alle er kommet seg av rulletrappen. Hva med oss som forsøker å komme oss av rulletrappen bak dere?

Unge blonde jenter, med for mye sminke, og for mye penger, som prater i mobiltelefonen mens de går i rulletrapper, og skubber absolutt alle, samt slår overende gamle damers stokker og krykker og vesker uten å ense det/be om unnskyldning/ plukke opp.

Butikkpersonale som ikekk klarer å holde orden på køen sin.