i går var det en sånn samfunnsdag, og vi er med.

Det er ikke sånn at fordi jeg og mannen kronisk bor på midlertidig basis forskjellige steder, at vi ikke tar samfunnsansvar og har julestjerne i julen. Det vil si, det hadde vi ikke i fjor på grunn av dét.

For når man bor midlertidig er det logisk at man leier, og da har man bare råd til trangt, og ting som bare skal brukes veldig veldig sjelden har ingen fast plass. Eller, fast plass får de jo, man flytter ikke på dem en gang i uken, men den faste plassen har ingen fast plass, så i fjor fant vi rett og slett ikke den. Verken den den faste plassen eller julestjerna. Men i sommer da jeg leita etter noe helt annet, fant jeg julestjerna i den grønne esken der jeg har saker og ting som har vært noe men som en gang i fremtiden kanskje kan bli noe annet. Det var kanskje bittelitt logisk at den var der, siden den er sammenbrettbar og kun brukes en gang i året, men den logikken klarte jeg ikke å få øye på en eneste gang i løpet av hele fjorårets desember, så da måtte vi klare oss uten. I år derimot, er vi på samfunnets side igjen og jeg har husket hvor julestjerna er i månedsvis, innbitt og litt nervøst.

Nå er den hengt opp, den lysende blomsterranken er tatt ned, julen er i huset, julegaver ligger i aviskurven, over der har vi hengt et grønt skjerf i trekant/granform, og jeg har en hel måned på å bestemme meg for hvor jeg skal lagre julestjerna i de andre månedene.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...