i dag har jeg gått ned av fjell, og over på øya, så over haganesset, over myra, og opp på fjellet igjen, så ned av fjellet men over i lia som ligger over neset. Ja, nesset var jeg jo også på.
oppå alt dette ligger en by, og det er jo egentlig litt rart.
2 kommentarer:
Merker du, Frk - når du går over moloen, og vinden og vinteren står deg imot, spesielt når du har litt lite på hodet - at det verker i tinningene?
Som tannverk, Frk., nesten som en lyd av monoton smerte ved siden av øynene?
Dette er ungdomsminner, øg hvem faen vet hva man hadde på Prestøya å gjøre på vinteren. Kanskje en og annen på søsterhjemmet?
På sommmeren, derimot - som barn:
http://litterarthur.wordpress.com/2009/08/21/overnatting-pa-prest%C3%B8ya/
(Unnskyld spammingen, jeg blir så lett revet med :-)
Ja, den kjenner jeg, den kommer også når man går opp på fjellet i tyve minus, eller opp sursnoen i solheimslia...
Legg inn en kommentar