I går hadde vi juleverksted her på kontoret. Jeg innså ganske kjapt at jeg ikke er så god på konvensjonell julepynt. Jeg lagde en julekule av strips, og så en gul og brun julekurv, og ingen av dem ble noe særlig fine, før jeg kastet inn håndkleet. Jeg tror det er litt fordi jeg har jo juleverksted hele dagen, hele uken, så det er ikke en arena der jeg får sluppet løs mine innestengte kreative evner.
Jeg pusset litt på dukkesengen jeg lager til min niese. Ikke min niese da. Min inngiftede niese. Bortsett fra at det er jeg som er inngiftet og vi er ikke gift. Dessuten har Are på kontoret på snedig vis plantet et språklig virus, og når har jeg begynt å si nevøse om jeg ikke konsentrerer meg så tårene spretter.
Trygve fortalte om en kurder han går med i klassen, at de hadde snakket om barndommen. Og Trygve hadde konkludert med at en oppvekst i nordnorge og en oppvekst i Kurdistan ikke var så forskjellig, man leker med sprengstoff og har full koll på søskenbarn og tremenninger og all slekt. Are ville på dette tidspunktet ha forklart hva en tremenning var, hvilket var en fin forsterkning av Trygves poeng.
Og jeg fikk hjemlengsel.
Men nå skal jeg jo snart hjem. Dessuten har jeg hatt hjemlengsel siden 1993.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar