6. februar, samefolkets dag, 7. februar, bakfullfolkets dag

Da var feiringen avsegstyrt. Reinkjøtt i mange varianter, alkohol i enkelte varianter, frukt i grassate mengder og flerfoldige varianter, med pinner og smelta sjokolade i vannbad. Voi og voi. Det var kjekt. Men mannen kan opplyse om at bæring av bidosgryter gate opp og gate ned er rimelig slitsomt. Nok en gang mange tanker til tante Ruth som har strikket grytekluter til oss.
Og jeg begynner å innse at jeg kanskje heller mot å bli for gammel til å være våken og på rai hele natten.
Man blir jo så himla trøtt dagen etterpå. I dag har jeg tilogmed tatt en liten formiddagslur.
Men det er også himla deilig. Å være så trøtt. Dette er den eneste tilstanden der jeg slapper helt av og ikke jobber litt eller koster litt eller planlegger litt eller sitter og tripper. I dag tror jeg faktisk jeg skulle klart å se en hel film i ett strekk, uten å få akutt adhd før halvveis.
Nåja, jeg har rett nok strikka litt, men det gjelds jo ikke. Jeg klarer ikke huske hvordan man strikker vrange masker, jeg har slått det opp på internett men skjønner ikke tegningene, jeg prøver og styrer men faen altså. Og da blir det sånn teit rullekant på hua som jeg ikke vil ha, og derfor gjelds ikke strikkingen.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...