nye jorvik, eller om å henge litt igjen.

I natt drømte jeg at jeg hadde fått en tur til new york, dit reiser jeg ofte når jeg sover. Denne gangen var heldigvis selve flyturen utelatt, for det pleier å være strevsomme greier som gjerne involverer mellomlandinger i Venezuela, gjenglemte passajerer og pedalkraft.
I denne drømmen var jeg bare plutselig på hotellet, noe som gledet meg stort, og det var kofferten og, og det gledet meg iallefall stort, ikke noe bagasjedrassing!
Nå var riktignok kofferten smadret, men det skulle komme noen representanter fra flyselskapet å se på den senere. Problemet i denne drømmen var rommet på hotellet, som viste seg å være altfor stort. Det var to senger, blått vegg-til-veggteppe, betongvegger og en masse treningsapparater. Dessuten måtte jeg gå gjennom rommet til en annen person for å gå på do, og vasken og dusjen var fylt opp med små hotellsåpeflasker. Jeg var ikke så fornøyd.

Cirka på dette tidspunktet våknet jeg, og sto opp.
Og av en eller annen grunn klarer jeg ikke la drømmer være drømmer, jeg må ordne opp. Så etter at jeg var stått opp, mens jeg sto i dusjen,
klaget jeg på hotellrommet
oppdaget jeg at hotellrommet faktisk var hotellets trimrom
kranglet jeg med henne som sov på det andre rommet
ringte jeg mamma hjemme i Norge for å få henne til å ordne opp
forlangte jeg å få snakke med the manager
kom politiet
gikk jeg innom turistkontoret i new york for å få dem til å ordne opp
fikk jeg penger av kassen på hotellet
sjekket jeg inn på en nytt hotell.

Og alt dette altså i våken tilstand, men likevel ikke helt herre over situasjonen. Det utvikler seg sånn som det selv vil, i en slags drømmelogikk, like ulineært og irriterende. Hadde jeg bestemt, hadde jeg fått en milliard i ertstning og reist hjem, men den gang ei. For å være helt ærlig er jeg ikke hundre prosent sikker på hva som hører til den sovende delen og hva som hører til den våkne.