Jeg gir meg ikke om sne

Nå er det små mye sne her som det ikke har vært her mens jeg har bodd her.
Når du ser på den, ser det helt naturlig ut, som om Bergen skulle vært en hvilken som helst vanlig vinterby. Når du er inne i husene er det lettere å gjennomskue bløffen, og jeg er jo mer enn middelslei av innendørsbruk av ullundertøy, men ute- det ser strøkent ut.
Kanskje litt fordi de som sagt ikke brøyter fortau eller gågater. Så det blir endel sne. Mengder.
Jeg forklarte dette til mamma i går. Jeg sa at nå er det sne overalt og folk går på ski i den.
For det har jeg registrert, med overraskelse, at de går på ski i gater og i parker, de bare tar på skiene og så går de. De drar ikke opp på fjellet, eller det kan det jo godt være at de også gjør, men de MÅ ikke, de kan også bare gå på ski gjennom gatene, eller rundt og rundt i i parkene, på gresset, der det ikke er gress nå som det er sne.
Haha, nei ikke i gatene, sa mamma.
Jojo!, sa jeg, i gatene, midt i byen, mellom husene.
Nei, det kunne hun nesten ikke tro, hun lo og sa at det måtte jeg ta bilde av.

Jeg er nesten litt misunnelig på dem, eller, nå er jeg ikke så begeistret for å gå på ski kanskje, men de har et vedlig fritt forhold til sne iallefall. Som ikke må kare seg opp på et fjell først, for å få skigått seg litt.

Og så er det sne på taket der jeg jobber. Og masse skilter om fare rasfare. Og pinner med frynser på og tau og holoi. Greia er bare at man må inni rasfareområdet for å komme seg inn døra og på jobb, så frynsene hjelper kanskje mot umotivert hengogslenging, men lite mot den faktiske rasfaren. Og nå er det kommet opp skilter om ferdsel i trappen på eget ansvar, og greit, jeg trenger ikke ferdes i trappen, heldigvis, for omveien er jævla lang, men jeg har nå tenkt mitt om at jeg syntes et sånt skilt var en enkel løsning på problemet, og kanskje ikke helt legal heller.
Men nå er det tau og frynser absolutt overalt, og ingen parkering, for nå skal det komme noen og fjerne sneen. Det syntes jeg var fint, så slipper man å løpe over parkeringsplassen og kaste seg inn døra som en annen agrofobiker.
Jeg lurer på hvordan de skal gjøre det. (Snefjernerne, ikke fobikerne.) Jeg og mannen gikk forbi noen snefjernere på vei til jobben i dag. Det var en lastebil med en grabb på, ikke en gravemaskingrabb men en sånn som åpner seg på midten, underst. Den hang nede over bakken. Der sto det to stykker med spader og skuffet sne oppi, til den var over halvfull, så gikk en av dem inn i førerhuset og lastet grabbens innhold over på lasteplanet. Så spadde de litt igjen. Mannen kommenterte at det var ganske avslørende, og jeg er enig, sneen kan se så naturlig ut den bare vil, men vi vet bedre. Vi har observert mange bergenseres bruk av denne.

Nå venter jeg på elektriker. Are fanfare var her i går og gjemte alle skjøteledninger, for det får vi ikke bruke. Nå når ikke ovnen bort til noe uttak, så det er litt kaldt. Lysbryterne i en eske ved døra har han ikke gjemt. Jeg kjenner at jeg gruer litt.

1 kommentar:

Bergljot sa...

Lykke, lykke til med elektrikeren!

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...