Da er det sjettefebruar, vi skal ha fellessamisk arrangement på Møhlenpris. Konfliktene har allerede tårnet seg opp. Den akklimatiserte lulesamen vil ha carpaccio, sjøsamen er kjæreste med lulesamen og støtter, jeg, nordsamen, vil ha bidos som i fjor, og det har også vært snakk om steik.
Heldigvis har ikke kåfjordsamen insistert på rognballer. Da hadde jeg blidd i dårlig humør.
Så nå blir det alle formene for rein, pluss hele den norske rotgrønnsakfloraen i forskjellige former.
Vi mangler forsåvidt både skolte-, sør,- akkala-, enare- og tersamene på arrangementet, men enkelte av disse er jo forferdelig vanskelig å få tak i. Samtlige, egentlige. Jeg har et bilde av en skolt fra Nellim, det skal jeg ta med. Akkalasamisk som språk døde ut i 1996.
Men et par akkalasamer er enda i live. Det er litt knapp tid å skaffe dem visum på da. Lurer på om de vet at vi feirer sjettefebruar? Lurer på om det var russesamer på den der første fellessamiske konferansen den aller første sjettefebruar?
Sannsyligvis ikke, det var vel i 1917 og da hadde vel alle russere annet å tenke på.
Jaja, hurra for alle oss i alle avskygninger og alle bevissthetsnivå av samiskhet i alle land.
Særlig til Russland, og ikke bare til Lujavre.
Og heldigvis er jo sámi soga lávlla vanvittig mye lettere, rent melodisk, en javielsker. Teksten sliter jeg riktignok med, men sistelinjen er jo riktig fin:
samelandet for samene
1 kommentar:
Fornøyelig innlegg. Gratulerer med dagen!
Legg inn en kommentar