jeg blogger ikke, jeg jobber


Egentlig skulle jeg lagt ut et bilde av et annet bord, med et tilhørende åtte kilometer langt innlegg om hvordan jeg har laget det, men det er så himla vanskelig å få tatt et ok bilde av det bordet, så her kommer et bord jeg laget for en stund siden.
Det består av klosser, fire pinner og en lastestropp.
Treklosser trekker seg mer sammen i kulda enn lastetropper, så etterhvert som det ble kaldere på verkstedet, måtte jeg stramme ekstra, hvis ikke lå det små treklosser under bordet når jeg kom på verkstedet om morran. Det vil si, jeg måtte få hjelp til å stramme. Jeg er ikke helt powerfigenschou, sånn som min bestefar var. Jeg bekymrer meg bittelitt for hvordan det blir hvis det blir varmere på verkstedet, men stroppen skal tåle to tonn, jeg tror ikke trykket av klosser blir så stort.
Så nå står det der. Jeg bruker det til avlastningsbord, for øyeblikket er det dekket av skrutvinger og limknekter, en pussemaskin og en dremel. Dremmel.
Det fungerer fint som bord, men man kan ikke stå på det, da kommer bena litt ut av lage. (Veldig ut av lage, de kommer opp av bordplaten.) Men jeg har funnet ut at jeg skal ikke forlange av dette bordet at det er trapp også.
Jeg laget et mindre bord av denne typen, det var også krakk. Men jeg har begrensede ressurser, jeg må bruke klossene mine om igjen, så det har jeg tatt fra hverandre nå.
Og stoler har jeg forsåvidt nok av på verkstedet, ca 12 stk.

2 kommentarer:

Tenkerbell sa...

Jeg skulle til å kommentere at slike bord lagde også min Onkel Olav for noen år siden, før jeg så at ditt var adskillig morsommere enn hans. Han brukte en plate under som han limte runde treavkapp i, og så lagde han en pen ramme rundt. Ditt har en tøff ramme rundt og så er det like fint under som oppå; imponerende!

Jeg er likevel bekymret over at du stadig vekk driver og demonterer det du lager. Men så tenkte jeg at det kanskje er det som er kunsten, før jeg tenkte enda litt videre og kom på at også kunstnere må leve, og hvordan kan du leve når du ikke får solgt kunsten din fordi den demonteres...? Jeg kan vanskelig se for meg at du har en ekstrajobb på Deli deLuca og derfor bruker jeg en del av tiden min på å lure på hvordan du får ordnet deg smør til brødskiva, samtidig som jeg bruker en annen del (riktignok litt mindre del) til å tenke at jeg burde få sendt noe av all den planken jeg stadig vekk ramler over til Bergen, slik at du kunne lagd ting uten å ha tanke for at de måtte demonteres for å lage nye! Skal tro om noen barmhjertige sjeler, som er på vei i retning Bergen, ved hjelp av Facebook kan overtales til å ta med et par lass med plank?

Dette ble visst en så lang kommentar at jeg nesten føler at jeg border bloggen din, jeg skal slutte, nå med en gang! Jeg lover :)

frk. Figenschou sa...

men jeg elsker når folk blogger i bloggen min!

Det er ikke til smør på brødskiva, uten at jeg klager over det. Det er akkurat til husleie og studielån, men mat må jeg faktisk stå over. Det må være sånn i en forbigående periode. Jeg har valgt å kunne holde på med dette en stund, for å kunne lage ordentlige skolesøknader, og for å lage en ordentlig portefølje. Salg har ikke vært noen prioritet. Nå lurer jeg litt på å begynne å prioritere det, men jeg er litt usikker på hvordan man gjør det faktisk, så det er vel noe jeg må lære meg.

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...