Jeg har jo tidligere innomsneiet det faktum at fortau er en farlig plass å oppholde seg, under de rådende omstendigheter i bergensbyen. Mannen holdt på å få et takras i hodet og går konsekvent og suverent midt på veien. Mari fikk en gang en bil i kroppen, deretter luft rundt hele kroppen og så veien i kroppen, så hun går helst på fortau. I begynnelsen prøvde jeg å gå midt mellom dem, men nå tvinger jeg også Mari til å gå i veien. Hun går der med adskillig mindre suverenitet enn mannen. Hun holder meg faktisk i kåpebeltet mens vi går.
Det er koselig syns jeg.
Det ble pizza som planlagt i går, med tilhørende brannalarmsavgang. Det anspenner meg veldig at den skal gå over hele bygget, og at sensoren er montert over ovnen. Jeg har begynt å lage pizza med hørselsvern. Det hjelper litt.
Og så har jeg sett mengdevis med olprogrammer, mannen og Mari forteller meg reglene og jeg er veldig flink til å rope på de riktige plassene. Eller nei. Men jeg har skjønt at vi er dem i rødt. Og om noen går med et norsk flagg, er det et sikkert tegn på at de BÅDE er norske og i tillegg holder på å vinne. Idiotsikker regel.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Dette er fremtiden (ikke femtiden som jeg skrev først, den kommer senere)
Jeg skal gjøre en utsmykning i en annen landsdel, det blir gøy, og de som organiserer det hele er i en helt annen landsdel, men man skulle t...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar