Jeg har jo tidligere innomsneiet det faktum at fortau er en farlig plass å oppholde seg, under de rådende omstendigheter i bergensbyen. Mannen holdt på å få et takras i hodet og går konsekvent og suverent midt på veien. Mari fikk en gang en bil i kroppen, deretter luft rundt hele kroppen og så veien i kroppen, så hun går helst på fortau. I begynnelsen prøvde jeg å gå midt mellom dem, men nå tvinger jeg også Mari til å gå i veien. Hun går der med adskillig mindre suverenitet enn mannen. Hun holder meg faktisk i kåpebeltet mens vi går.
Det er koselig syns jeg.
Det ble pizza som planlagt i går, med tilhørende brannalarmsavgang. Det anspenner meg veldig at den skal gå over hele bygget, og at sensoren er montert over ovnen. Jeg har begynt å lage pizza med hørselsvern. Det hjelper litt.
Og så har jeg sett mengdevis med olprogrammer, mannen og Mari forteller meg reglene og jeg er veldig flink til å rope på de riktige plassene. Eller nei. Men jeg har skjønt at vi er dem i rødt. Og om noen går med et norsk flagg, er det et sikkert tegn på at de BÅDE er norske og i tillegg holder på å vinne. Idiotsikker regel.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Sånn besøk som gjør hjemmet helt.
Jeg har besøk! Av Koftesyersken. Fra Kiruna. Det er lenge siden vi så hverandre sist, men det føles også som vi treffes hver eneste dag. Hun...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar