SILJE

Dette har hendt: (episode 1237:)

SILJE har stått opp, da klokken ringte for tredje gang. Hun har spist havregrøt til frokost, før hun og MANNEN HVIS NAVN EI MÅ NEVNES dro på seg ytterklær og gikk over broen mot Dannmarksplass. Med seg hadde de en papplate, bokpapp, og tre lampeskjermer som Silje en gang fik av sin venninne INGRID. Fra hustakene overhang det harde isklumper. Det var kaldere enn i går. Inne i bygget der de jobber, gikk mannen hvis navn ei må nevnes inn døren rett fram, mens Silje fortsatte til venstre. Hun tok fram datamaskinen, satte på vifteovnen, tok på seg en ekstra ullgenser og en fleecejakke og surfet litt på internett, mens hun reflekterte over at hun sjelden leste gjennom sine egne blogginnlegg og derfor var utsatt for mye skrivefeil. Ikke kuttet hun i teksten heller, noe hun ofte gjør i annen tekst.
Noen mailer ble også sendt, noen mottatt, men ingenting viktig i innboksen.
Silje dro varmedressen på og gikk ut på verkstedet for å se på gårsdagens prosjekt, som på grunn av tankefjernhet og hatsverk ikke var blitt helt som planagt. Det kunne enda reddes, men litt mer lastverkshastverk ødela sjansene for det. Silje limte litt likevel, og ryddet i PINNENE sine.
Silje gikk inn på kontoret igjen for å sitte litt foran viften. Et redningshelikopter med en MANN i tau under fløy forbi, og ut mot isen. En ANNEN MANN sto i døråpninga til helikoteret. Silje syntes dette var spennende. En svart klump lå på isen, det kunne se ut som en ...ja, klump, men viste seg å være en TREDJE MANN som Mann, etter å ha blitt satt ned på isen, fortsatt i tau, ålte seg fram til og reddet. Redningshelikopteret fløy med mann og den FJERDE MANNEN inn mot huset til redningshelikopteret hvor det satte disse to fra seg. Silje tenkte det hadde vært en øvelse.
Silje tok med seg lampseskjermene hun hadde fått fra Ingrid ut på verkstedet og begynte å renske dem. Hun pusset også prosjektet fra i går med den nye pussemaskinen og var veldig fornøyd. Hittills hadde hun unngått å bruke den fordi man tross alt holder varmen bedre når man pusser for hånd, men nå kunne hun ikke skjønne hvordan hun hadde klart seg uten.
Innerst inne kunne hun skjønne det likevel. Men resultatet var strålende. Desverre var prosjektet likevel i faresonen på grunn av gårsdagens og dagdagens lastverksarbeid.
Silje tenkte på matpakken, den var veldig god men det var litt tidlig å spise. Hun gikk litt hvileløst rund foran arbeidsbenken, uten helt å vite hva hun skulle ta seg til.
Hun hadde ikke helt hugen til å sette i gang et nytt prosjekt, hun burde heller gjøre ferdig søknaden sin til en skole i Sverige. Hun gikk inn på kontoret igjen, og blogget. S'en hang seg opp hele tiden. Hun finner fram matpakken.