Jeg får sånn jævla dotter i ørene når jeg flyr. Jeg og alle toåringene. Jeg hører absolutt ingenting når jeg lander.
Meg på Ark på Gardermoen HEI! KOR HAR DÅKKER HYLLA MED FISKERIPOLITIKK? Eh, prate æ høyt?Kan du bare peike?
Meg på hotellet i Tromsø: HÆ? NEI DET E BETALT. HÆ? NEI DET skal vær BETALT. HÆ?
Og der hadde det blitt krøll i kommunikasjonen så de ville absolutt ikke slippe meg inn uten at jeg betalte, men det var ikke så lett for meg å få tak i hva som var problemet.
Meg på telefon til arrangøren: HEI, DU Æ øh Æ æ send dæ ei tekstmelding.
Men nå er alt i orden (bortsett fra ørene), jeg er innlosjert, har kunst på rommet:
og snart skal jeg måte de andre som skal delta på denne konferansen og vekselvis rope og hviske til dem mens jeg forsøker å få kalibrert normalt stemmevolum basert på fremmedfolks reaksjoner.
Heldigvis er jeg på mange måter blant mine egne. Jeg er verken den rare nordmannen eller den rare nordlendingen. Jeg er bare litt pussig, punktum.
(sukk)
1 kommentar:
Dæven! Chili på veggen! Tøft! Kanskje det er con carne på naborommet!
Legg inn en kommentar