Jeg begynte faktisk på et lang innlegg om landbruksoppgjøret. Fordi jeg leste en artikkel om hvordan bjørnen både er mer tallrik og en større sauedreper, enn hva ulven er, mens det er ulven som er ...ja, den store stygge ulven. Og jeg har jo bodd på Hedmark, og vet hvilke følelser ulven vekker. Det var alltid bilde av en snerrende, siklende ulv, om ulven skulle omtales og avbildes. Aldri en med munnen lukket. Ulven var ond, plagsom, og livsfarlig.
Og hva har så dette med landbruksoppgjøret å gjøre? Jo, bonden har fått ulvens rolle. Og her bærer det galt avsted, jeg mener på ingen måte at bonden har blitt den onde, men bonden og hennes oppgjør med staten er mye mer symbolsk enn hva vi vanligvis innser og omtaler det som.
For det er fiskeren som er bjørnen.
Taler jeg i klarspråk nå? Kanskje ikke.
Men det jeg mener å si er at mange av argumentene for å beholde bondestanden er lemfeldige.
Det handler ikke om selvforsynthet, kulturlandskap eller økologi. Hadde det handlet om å få opp prosenten for selvforsynthet hadde ikke bønder måtte dyrke bringebær og koriander for å få det til å gå rundt. Økologi er ikke en del av debatten. Og hadde det handlet om det nærproduserte hadde vi hatt en annen FISKERIpolitikk. Kulturlandskap er en fin bonus men ikke bærende for landbruksoppgjøret.
Det handler om at bonden er Nordmannen. Det handler om alt det kulturelle som ligger bak det å løfte fram og være stolt av bondestanden.
Leseren er kanskje fortsatt litt forvirret mht hvor jeg vil hen. La meg bare klargjøre en ting da:
Jeg er helt for å betale for den maten jeg spiser. Jeg er helt for at maten jeg spiser skal være fornuftig, og ikke en kjemiskgenetisk profittsaus. Jeg er for nærprodusert mat som er tilpasset landskapet den dyrkes i. Jeg er for å betale for dette. Og jeg er imot at to-tre individer skal tjene seg stapprike ved å utarme matmangfold, på bekostning av de som kunne gjort noe med det, men i praksis ikke har så mange muligheter. Jeg er for bonden og mot Rimi. Ok? Jeg er veldig for at folk skal ha betalt for de det gjør. Jeg er FOR bonden.
Men hva med fiskeren? Hvorfor får ikke fiskeripolitikken denne type oppmerksomhet?
Fiskarbonden har bygd landet, men fiskeren er bjørnen. Da grunnlovsjubileet skulle feires og skolebarn skulle opplyses om Norges historie ved hjelp av en omreisende utstilling, var det bøndene det handlet om. Bøndene bygde nasjonen da vi skulle fortelle vår egen historie. Og dette med jorden og bonden er da vitterlig en rest fra Herder og den tyske nasjonalromanikken og den tyske nasjonsbyggingen, som vi brukte som mal da vi bygget vår egen nasjonale selvfølelse.
Ikke så mye fiske i Tyskland. Altså ikke så mye fokus på den bittebittebitteBITTElille kysten vår heller.
Jord og blod, vet dere. Ikke fisk og slog. Vi ga bonden en rolle.
Jeg er for bonden. Men hun er en ulv. Jeg vil at bjørnen skal sees for det den virkelig er og at fiskeripolitikken skal bli fornuftig og viktig. Og det kommer nok ikke til å skje så lenge vi går rundt og tror at vi diskuterer noe annet enn det vi egentlig gjør.
Sånn. Nå har jeg skrevet et litt kortere innlegg om landbruksoppgjøret. Og forhåpentligvis litt tydeligere enn det første. Skjønt jeg er ikke helt sikker.
(hvis man vil lese om bonden, der det faktisk handler om bonden og ikke egentlig om fiskeren, anbefaler jeg denne: http://bjornflo.com/2014/05/24/klassestrukturane-i-landbruket/
og dette: http://www.nrk.no/ytring/norske-lam-kastet-til-ulvene-1.11736214)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar