Jeg har jo litt problemer med folk som spiller veldig høy musikk.
Før var det den Onde Naboen, men problemet oppstår også ofte i atelierfellesskap, som nå. Som nå, når jeg har fått ny veggiveggnabo.
Jeg forstår dem (den) ikke. Selv klarer jeg som kjent ikke jobbe til musikk, så deri ligger vel min første mangel på forståelse, og ikke av vrangvilje, jeg bare forstår ikke hvordan andre kan foretrekke det, selv om jeg jo vet det er tilfelle.
Og så forstår jeg ikke hvordan det ikke kan falle dem inn å ta hensyn.
Men det er vel sånn som det er med meg, jeg forstår ikke at de må ha musikk, de forstår ikke at andre ikke vil ha (deres) musikk.
Og ofte så sier de jo Ja du må bare si ifra hvis det blir for høyt altså!
Men skal det være mitt ansvar? Jeg vil ikke være den som løper rundt og banker på og sier ifra at det spilles for høy musikk! Jeg liker ikke å bli gjort til den som sier ifra!
Bare la vær, er du snill, og ikke legg alt over på meg!
Sukk.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
ja eller viktigere nyheter da
Det var helt problemfritt å bytte skoene. Fikk dem ikke i samme farge, men orket ikke teste servicenivået på akkurat det og tok de brune.
-
ok, nå er den litt stygg igjen. Men det blir likevel ikke det samme. Jeg kjenner at jeg kommer til å furte på denne måten i ukesvis ist...
-
Fine Tenkerbell, opprinnelig fra andre siden av fjorden, har sendt meg enn opp-og utfordring. Det handler om lukt. Utfordringen er litt mer ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar